Etter å ha lest boken til Bjørn Olav Jahr, "To historier, en sannhet" om Baneheiasaken, tenker jeg at hva pårørende og andre kristiansandere trenger, er mer og riktig informasjon, ikke enda mer demonisering og fryk for en person som det kan se ut som har blitt utsatt for en av norgeshistoriens verste justismord?

Jørn Maurstad hevdet i sitt forrige innlegg at at "Det som trengs å er å få en riktigere oversettelse av Bibelvers inn i Bibelen igjen. Motpørsmålet jeg stiller, er hvilke av oversettelsene som best samsvarer med grunnteksten. Dessuten spiller selvsagt ens forståelse av forholdene Paulus levde under inn som en viktig faktor. For meg virker det lite sannferdig at "samkönad kärlek" ikke er "luststyrt", slik The Reformation Project, som Maurstad henviser til, hevder. At den samkjønnede kjærlighet som skeiv ideologi vil sette i høysetet, ikke er lyststyrt, mener jeg faller på egen urimelighet. Uansett hva den måtte være, fremstår den som en alternativ konkurrent for kjærligheten til Gud, og å holde hans bud, som det mennesket er kalt til å gjøre (Matt 22,37; 1Joh 1,3ff) . Guds kjærlighet, agape-kjærligheten, omtales under her.

Rusproblematikk er i hovedsak en helse– og sosialpolitisk utfordring, og det er viktig at vi møter mennesker med respekt, verdighet og et godt tilbud.

Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!

Selv om det ikke er intensjonen, er Stortinget i ferd med å sende et signal om å at noen ikke er like sterkt ønsket i vårt fellesskap.

Nürnbergprosessen sendte brutale krigsforbrytere i døden og i fengsel. Likevel ble mange forbrytelser feid under teppet i Europa. Norge skiller seg ut, sier professor.

kjærlighetens rike er vi alle søstre og brødre. I maktens rike er det den snudde verden som gjelder. Makt, kontroll og selvtilstrekkelighet er også en besettelse: Den besettelse som driver det menneske, som egentlig er skapt til å leve med de andre og for de andre i fordrende og vekkende kjærlighet, til en posisjon hvor de lar egoismen rå og videre hersker og rår over andre.

Stiftelsen KRAFT, en bruker- og pårørendeorganisasjon på rusfeltet, har markert seg som motstandere av reform og tilhengere av straff. Det er mye galt med reformen, men forslaget om å fjerne straff er ikke ett av dem, og Alliansen for en rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) viser til menneskerettsforpliktelser som løsning på forvillede ruspolitiske perspektiv.

Vi var i utgangspunktet positive og spent på forslaget til Rusreformutvalget, men ble skuffet og sjokkerte da forslaget kom. Hvorfor? La oss forklare.Skrevet av Marte Yri Evensen (daglig leder, Stiftelsen KRAFT) og Joar Kaasa (informasjonsleder, Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon). (Også publisert i Klassekampen 29.februar)